Greske matopplevelser - MatPrat Blogg

Greske matopplevelser

Hovedbilde (3) - Kopi

Som 300.000 andre nordmenn har jeg besøkt Hellas i sommer. Ikke først og fremst for å ligge i sola, men for å smake, lukte, spise, drikke og lære om middelhavskostholdet og den greske mat- og måltidskulturen. Her kan du lese litt om hva jeg lærte, og kanskje få noen gode tips til ditt eget hellasopphold.

Som deltaker på et kurs om middelhavskostholdet på øya Lesvos fikk jeg en innføring i greske mat- og måltidstradisjoner, og en rekke deilige matopplevelser ved hvert måltid jeg fikk servert. Jeg nøt hvert øyeblikk.

Den greske maten er enkel og med relativt få ingredienser, tilberedt av ferske, lokale råvarer og servert med stolthet. Årstider og sesonger avgjør i større grad hva som står på bordet enn her i Norge, hvor vi har tilgang på alle slags importerte råvarer til enhver tid. I Hellas får du altså ikke gresk salat om vinteren – da er det ikke sesong for friske tomater…

Grønnsaker rett fra hagen (3)
Grønnsaker rett fra kjøkkenhagen.

Som turist og kursdeltaker installert på et lite familiedrevet hotell, kunne jeg hver dag nyte en herlig hjemmelaget frokost med et godt utvalg av tykk, gresk yoghurt med friske bær og frukt, hjemmebakt brød og et godt utvalg oster og annet pålegg.

For den jevne greker er frokosten et lite prioritert måltid. I byene kjøper man gjerne et lite bakverk og en sterk kopp kaffe på vei til jobb. Skolebarna blir gjerne sendt avgårde om morgenen uten annet i magen enn et glass melk. Matpakke er et ukjent begrep – om de i det hele tatt har med seg noe, så er det sjokolade eller andre søtsaker. For de fleste skolebarn er dagen over i 14-tiden, og da er det på tide med ordentlig mat og en lang pause for både små og store. Offentlige kontorer og mange butikker stenger for mesimeri, gresk siesta, og det er bare spisesteder som holder åpent. De som har mulighet til det, går hjem og spiser lunsj – mesimerano. Deretter hviler de et par timer bak lukkede vindusskodder. Når den verste varmen gir seg, er det «back to business» i noen timer til.

Gresk salat og bakte kikerter (3)Spinat- og fetapai, bakte kikerter og gresk salat.

Middelhavkostholdet i teori og praksis

For oss kursdeltakere var leksjonene lagt til de svale timene om morgen, slik at vi kunne legge oss ut i sola i de timene grekerne trekker seg innendørs for å slippe unna varmen. Selv er jeg ikke spesielt glad i å ligge på stranden. Jeg synes det er både alt for varmt og temmelig kjedelig, og jeg liker ikke å få sand i solkremen. Jeg tok meg heller en lang mesimeri jeg også, gjerne under en parasoll og med et duggfriskt glass i hånden. Om sulten begynte å gnage, bestilte jeg et lite utvalg meze – den greske varianten av tapas – og en ouzo. En utmerket måte å fordøye ny-ervervet kunnskap på både i teori og praksis:

Middelhavskostholdet er det mest studerte kostholdet i verden, og har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i snart hundre år. Arkeologiske utgravninger og studier har gjort at man har fått svært god kunnskap om kostholdet rundt deler av Middelhavet helt tilbake til antikken. Den dietten som det refereres mest til er fra Kreta, der de har kommet fram til at dietten har vært mer eller mindre uforandret i minst 4000 år. Olivenolje er enormt viktig, og er en ingrediens i nesten all matlaging. I gjennomsnitt forbruker hver greker rundt 40 liter olivenolje i året. I tillegg er grønnsaker, korn, belgfrukter, ost, fisk, sjømat og kjøtt selvfølgelig også viktig.

Sammenliknende studier fra sju land viste blant annet at mennesker bosatt rundt Middelhavet hadde 10 ganger lavere sannsynlighet for å utvikle hjerte-kar-sykdom enn mennesker bosatt i de andre landene i undersøkelsen. Dette gjorde at middelhavdietten ble markedsført som en modell for et sunt kosthold med blant annet gunstig effekt på fettsyrebalansen og med høyt inntak av antioksidanter, vitaminer og mineraler.

I skyggen under parasollen praktiserte jeg dietten så godt jeg kunne, og nøt min meze og min vin. Joda, dette er et kosthold jeg godt kan leve med…

Picnic-mat på gresk (3)
Tradisjonell nistepakke for landarbeidere: kjøttboller, brød, oliven, fetaost, tomat og små bakverk med ost. Amphoraer med vann ved side av.

Varme kvelder og felles måltider

Det beste med varme dager er de varme kveldene, synes jeg. Vi ruslet gatelangs i smågater et godt stykke unna turiststripa. Kjente alle de ulike luktene som blir sterkere i mørket og følte varmen ligge som fløyel rundt kroppen. Fant en liten lokal taverna, fikk ta en titt inn på kjøkkenet og velge ut fire-fem enkle retter. Ble servert en iskald øl eller en flaske av den lokale vinen og satt i halvmørket og «spionerte» på de andre gjestene – storfamilien og nabolaget som samlet seg til kveldsmåltidet. Store og små var med, her var det ikke snakk om at mamma fikk sitte hjemme med ungene! For selv om en del grekere spiser hjemme, er det vel så vanlig å samles på en taverna og bruke god tid på måltidet, selv om klokka er mange.

Middag, dipno, inntas gjerne så sent som klokka 22.00. Kanskje uvant for oss nordboere med innarbeidede vaner om at middag skal inntas seinest klokka 18.00, men «when in Rome, do as the romans!». Sove kan man gjøre siden. Neste dag for eksempel, under et skyggefullt, gammelt oliventre.

For oss turister er det lurt å huske at i Hellas blir alle retter delt mellom de som sitter ved bordet, og at om du bestiller lammekoteletter, så er det det du får. Jeg er nok ikke den eneste som har følt seg dum etter å ha bestilt helstekt fisk og fått nettopp det – en stor flott og perfekt stekt fisk på en tallerken, og ingenting annet…. Tilbehør må bestilles ved siden av, og blir servert i egne skåler. Rettene kommer etter hvert som den blir ferdig på kjøkkenet, og blir plassert på bordet slik at alle kan forsyne seg direkte av fatene med hver sin gaffel. Kanskje du får en liten asjett å legge maten over på, men det er slett ikke sikkert. Er man mange, er det ganske vanlig å bestille maten i kilo og ikke i porsjoner, og så betale ut fra den vekten kjøttet eller fisken hadde før tilberedning.

Brød, olje og oliven kommer gjerne på bordet før maten, og ofte får du også en tallerken med frisk frukt som en enkel avslutning på måltidet.

Fredag er tradisjonelt en kjøttfri dag.  Da spiser mange grekere fiske- eller vegetarretter, men ut over det er tanken på å ikke spise kjøtt helt fremmed for den jevne greker. Det greske ordet for vegetarianer er khorthofágos – gress-eter, og det sier vel tydelig hva de synes om vegetarianere…

 Fiken rett fra treet (3)
Fiken rett fra treet.

Huskeregler for måltider i Hellas

Som over alt ellers, får du den beste greske matopplevelsene om du styrer vekk fra de mest turistifiserte områdene. Gå isteden på oppdagelsesferd to-tre gater bortenfor, og oppsøk de små, lokale spisestedene, der menyene bokstavelig talt er som gresk for deg. Innstill deg på bruke lang tid på måltidet – len deg tilbake, bestill en ouzo og la de ulike rettene bli servert i sitt naturlige tempo.

  • Alle fat settes midt på bordet, og alle deler det som blir servert.
  • Man forsyner seg direkte fra fatene, eller legger maten over på sin egen lille tallerken.
  • Rettene blir servert etter hvert som de blir ferdige på kjøkkenet.
  • Middagen serveres seint – gjerne i 22-tiden om kvelden.
  • Middagen varer lenge og inkluderer hele familien, store og små. Maten er viktig, men det sosiale samværet er enda viktigere.
  • Maten serveres i rause porsjoner – én bestilling beregnes delt på fire personer. Det anbefales å bestille minst 4-5 ulike retter.

 

Grønnsaker klare for ovnen (3)
Tomater, løk, urter og kikerter klare for et par timer i ovnen.

Ovnsbakte kikerter med tomat og rosmarin

Revithia sto Fourno

Ingredienser:

½ kg kikerter
2 stk rødløk, i skiver
4 stk tomater i skiver
2 stk hvitløkbåter, grovhakket
3 stk laurbærblader
4 stilker frisk rosmarin eller 2 ts tørket
1 dl olivenolje
1 ts salt
1 ts kvernet pepper

Slik gjør du:

  1. Bløtlegg kikertene i godt med kaldt vann over natten. Hell av kokevannet og gni kikertene forsiktig mellom hendene for å fjerne skallet.
  2. Forvarm ovnen til 180 °C. Hell bønnene i en ildfast form (gjerne med lokk). Legg over skiver av løk og tomat og dryss over hvitløken. Hell i nok vann til at det dekker kikertene. Dryss over laurbærblad, rosmarin, salt og pepper og hell over olivenoljen.
  3. Sett på lokket eller dekk formen med aluminiumsfolie. Sett midt i ovnen og bak i ca 2 ½-3 timer. Fjern lokket eller aluminiumsfolien de siste 20 minuttene.

Godt som tilbehør til grillet lam eller svin, eller som en av flere retter på et gresk middagsbord.

God tur til Hellas!

Om bloggeren

Cecilie Maske

Jeg er utdannet kokk og faglærer i helse, ernæring og miljø. Som matrådgiver i Innholdsavdelingen i MatPrat får jeg boltre meg med det jeg liker best: mat, smak og fantastiske råvarer. Jeg elsker alle årstider og råvarer i sesong.

Legg igjen en kommentar